Jaktbekledning: lag-på-lag for norske forhold
Kort svar: Lag-på-lag gir deg kontroll på varme og fukt gjennom tre lag med hver sin jobb: innerlag i merinoull (140–200 g/m²) som flytter svetten vekk fra huden, mellomlag i fleece eller tykkere ull som isolerer, og ytterlag som stopper vind og nedbør. Juster underveis – lett og luftig når du går, alt du har når du sitter på post. Én regel er uten unntak: aldri bomull innerst.
Mange jegere kler seg for marsjen inn – og fryser seg gjennom resten av dagen. Svetten fra oppstigningen blir til kulde etter tjue minutter på post, og i det fuktige kystklimaet rundt Ryfylkefjordene skjer det fortere enn de fleste tror. Denne guiden viser deg hvordan du bygger et lagsystem som fungerer fra bukkejakta i august til revejakt på snø i januar – med konkrete stoffvekter, tre utstyrsnivåer og de vanligste feilene vi ser.
Når og hvor: én jaktsesong, tre klimasoner
Norsk jaktsesong spenner fra 20 varmegrader til tosifrede minusgrader. Bukkejakta åpner 10. august, ofte i sommertemperaturer der tynt innerlag og et lett skall er alt du trenger. Hjortejakta fra 1. september og småviltjakta fra 10. september treffer høststormene, og utover i november handler det om å holde varmen i timevis uten å røre seg. Rundt Tau og i Ryfylkeheiane kommer en faktor til: fuktig kystluft og vind fra fjorden gjør at null grader her kjennes råere enn ti minus i innlandet – en frisk bris ved null grader gir følt temperatur ned mot fem–ti minus. Derfor er vindsperre viktigere enn tykkelse. Sjekk sesongkalenderen for hva som er lov når, og er du fersk jeger, start med Jakt i Norge – kom i gang.
1. Innerlaget: merinoull – aldri bomull
Velg innerlag i merinoull på 140–200 g/m²: 140–170 g/m² når du går mye, 200 g/m² til posting og vinterjakt. Grunnen er enkel fysikk: våte klær leder varme langt raskere enn tørre, og bomull suger til seg svette og holder på den. Merinoull isolerer selv i fuktig tilstand og demper lukt – en stor fordel på flerdagersjakt. Syntetiske innerlag tørker raskere og koster mindre, men lukter fortere surt. Vi anbefaler alltid å bytte ut bomullstrøya først av alt – det er den billigste oppgraderingen med størst effekt.
2. Mellomlaget: to tynne slår ett tykt
Isolasjon er stillestående luft, ikke stoff. Mellomlaget skal fange en luftpute rundt kroppen: fleece på 200–300 g/m² til aktiv jakt, ullfrotté eller tykk ull på 300–400 g/m² til rolige dager. Velg heller to tynne mellomlag enn ett tykt – da justerer du i steg når aktiviteten skifter, i stedet for å måtte velge mellom for varmt og for kaldt. På drivjakt eller rypejakt på heia holder det ofte med innerlag pluss ett tynt mellomlag, selv rundt null grader.
3. Ytterlaget: vind først, vann etterpå – og stille stoff
Vind er varmetyv nummer én: uten vindsperre blåser en fleece tom for varme på minutter. De fleste jaktdager trenger du derfor vindtett mer enn vanntett. Til vestlandsregnet bør jakka likevel ha membran – 10 000 mm vannsøyle holder til det meste, 15 000–20 000 mm om du sitter ute i langvarig regn. Og husk det turtøyet ikke bryr seg om: lyd. Knitrende nylon avslører deg lenge før viltet ser deg. Velg børstet, mykt yttermateriale – dra ermet mot jakkesiden og lytt før du bestemmer deg.
4. Kle deg for posten, ikke for marsjen
Start turen litt kald – blir du passe varm etter fem hundre meter, var du riktig kledd. Legg et eget isolasjonslag i sekken og ta det på i det øyeblikket du er framme: en romslig jakke med syntetisk vatt eller dun utenpå alt det andre. Dun varmer mest per gram, men kollapser når den blir våt; syntetisk isolasjon varmer også i fukt, og i kystklimaet rundt Tau anbefaler vi som regel syntetisk.
5. Ventiler før du svetter, ikke etter
Fukt du ikke produserer, er fukt du slipper å fryse av. Åpne glidelåser i front og armhuler før oppstigningen, ta av lua – hodet er en effektiv radiator – og senk tempoet de siste hundre meterne mot posten, så kroppen rekker å kjøle seg ned tørr. Kjenner du den første svettedråpen i ryggen, har du allerede ventet for lenge.
6. Hender, føtter og sitteunderlag avgjør hvor lenge du holder ut
Det er sjelden kroppen som jager deg hjem fra posten – det er tær og fingre. Bruk ullsokker og støvler med plass til å bevege tærne; for trange støvler klemmer av blodsirkulasjonen og gjør deg kald uansett sokketykkelse. Votter er varmere enn hansker, og en tynn fingervott under votten lar deg felle skuddet uten bar hud. Pakk alltid et tørt sokkepar og et sitteunderlag – på post kommer kulda nedenfra, gjennom stein og frossen bakke.
Utstyrsoppsettet: tre nivåer
Alle tre nivåene følger samme prinsipp – forskjellen ligger i vekt, lyd og levetid.
Budsjett
Syntetisk innerlag, fleecegenser og enkelt regntøy ytterst. Dette fungerer, og det er langt bedre enn bomull og hverdagsjakke – men du må ventilere mer aktivt, stoffet bråker mer, og du bærer flere gram per grad varme.
Standard
Merinoull 200 g/m² inntil kroppen, ullfrotté eller god fleece som mellomlag, jaktjakke og -bukse med membran på 10 000–15 000 mm og stille, børstet overflate. Legg til en syntetisk isolasjonsjakke til posten, så dekker oppsettet det aller meste av norsk jakt.
Premium
Ull i alle lag, skall med høy vannsøyle, forsterkninger i knær og sete og egen postbekledning til vinterjakt. Det du betaler for er lavere vekt, bedre lyddemping og lengre levetid – ikke mer varme. Se eksempler i jaktklær og bekledning.
Slik velger du etter jaktform
- Rype og hare på heia (mye gange): innerlag 140–170 g/m², tynt mellomlag, vindtett skall – prioriter pusteevne over isolasjon.
- Hjort og rådyr på post: standardoppsettet pluss isolasjonsjakke og sitteunderlag – les også hjorteguiden i Håndboka.
- Drivjakt og jakt med hund: kle deg som til heijakt, og følg jaktlagets krav til signalfarger.
- Vinterjakt på rev: maks isolasjon i alle lag og timevis med stillesitting – se guiden om revejakt med termisk i Rogaland.
Vanlige feil
- Bomull innerst – den vanligste og verste.
- Ett tykt mellomlag i stedet for to tynne – umulig å finjustere.
- Isolasjonsjakka ligger hjemme fordi det var mildt i morges.
- Knitrete skall som avslører deg før du ser viltet.
- Tre par sokker i for trange støvler – sirkulasjonen stopper, og tærne fryser mer, ikke mindre.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor skal jeg unngå bomull i jaktklær?
Bomull suger til seg svette, tørker sakte og mister isolasjonsevnen når den blir våt. Våte klær leder varmen raskt vekk fra kroppen, så en fuktig bomullstrøye gjør deg kald selv med gode lag utenpå. Bruk merinoull eller syntetisk innerst – begge isolerer også i fuktig tilstand.
Hva er best av merinoull og syntetisk innerlag?
Merinoull isolerer bedre når den er fuktig og demper lukt – førstevalget til posting og flerdagersjakt. Syntetisk tørker raskere, tåler røffere vask og koster mindre, og passer godt til aktiv jakt med mye svetting. Mange kombinerer: syntetisk på trekk, merino på post.
Trenger jeg vanntett jakke, eller holder det med vindtett?
Vind stjeler mest varme flest dager, så vindtett er minimum. På Vestlandet bør ytterlaget likevel ha membran med rundt 10 000 mm vannsøyle – langvarig regn finner veien gjennom alt annet. Alternativet er vindtett skall pluss lett regntøy i sekken.
Hvordan holder jeg meg varm på post i minusgrader?
Kom tørr fram ved å ventilere på veien inn, ta på en isolasjonsjakke med syntetisk vatt utenpå alt straks du er framme, sitt på et tykt sitteunderlag og bruk votter i stedet for hansker. Et tørt sokkeskift ved posten gjør ofte større forskjell enn en tykkere jakke.
Kan jeg bruke vanlige turklær på jakt?
Lagprinsippet er det samme, og turklær fungerer teknisk sett. Jaktklær skiller seg på tre punkter: stille stoff som ikke knitrer, dempede farger eller kamuflasje, og forsterkninger der jakta sliter mest. På post merker du forskjellen godt.
Klar for sesongen?
Pakk sekken etter posten, ikke etter turen: isolasjonsjakke, tørre sokker og sitteunderlag skal alltid med, selv når morgenen er mild. Og tenk som viltet – vinden bestemmer hvor du kan sitte, og dermed også hva du må ha på deg. Se hele utvalget av jaktklær og bekledning her, eller stikk innom butikken på Tau – vi jakter selv i disse heiane og setter gjerne opp lagsystemet sammen med deg, fra innerlag til skall.
– vi på Fiske & Jakt på Tau. Oppdatert juli 2026.
