Nettingull forklart: Aclima WoolNet og lag-på-lag
Kort svar: Nettingull, som Aclima WoolNet, er merinoull strikket i et åpent nettmønster med store masker. Nettet løfter selve ulltrådene litt bort fra huden og fyller rommet imellom med luft. Disse luftlommene isolerer når du står stille og lufter ut når du beveger deg, samtidig som svetten flyttes videre til laget utenpå i stedet for å bli liggende mot huden. Med en flatevekt på rundt 120 g/m² — under halvparten av en klassisk ribbetrøye på 230–250 g/m² — er WoolNet et rent transportlag du bruker innerst, ikke et varmelag i seg selv. I det fuktige kystklimaet rundt Tau er det nettopp evnen til å kvitte seg med fukt som holder deg tørr og varm gjennom en lang dag på fjorden eller i fjellet.
Hva nettingull egentlig er
Vanlig ullundertøy er strikket tett, som en jevn flate mot huden. Nettingull er det motsatte: et grovmasket nett der like mye av flaten er hull som er tråd. Aclima WoolNet er laget av 91 % merinoull, 7 % polyamid og 2 % elastan. Merinoullen står for varmen og fukthåndteringen, polyamiden gir slitestyrke i de tynne trådene, og elastanen gjør at nettet strekker seg og legger seg tett inntil kroppen uten å henge. Poenget er ikke stoffet i seg selv, men luften nettet fanger. Derfor gir et lett plagg mer isolasjon enn vekten skulle tilsi — og mindre klam følelse enn en tykk trøye.
1. Luftlommer: isolasjon du kan regulere
Maskene i nettet danner et lag med stillestående luft rett mot huden. Stillestående luft er en av de beste isolatorene vi har, og når du trekker et lag utenpå, presses ikke luften ut — den blir fanget i lommene. Når du står i ro på post, isolerer disse lommene. Når du beveger deg og temperaturen stiger, slipper de samme åpningene ut varme og damp. Du får altså en isolasjon som skrur seg opp og ned med aktiviteten, i stedet for en fast varme du må kle av og på for å styre.
2. Fukttransport: derfor holder mindre stoff deg tørrere
Ull kan ta opp mye fukt før den kjennes våt, men svakheten ved tett ull er at den også holder lenge på fukten. Nettingull snur dette: fordi det rett og slett er mye mindre tråd til å suge opp svette, blir det lite igjen å tørke. Svetten fordamper eller vandrer videre ut til mellomlaget, og nettet tørker raskt igjen. På en tur der du veksler mellom hard stigning og stillstand, er det denne raske tørketiden som avgjør om du blir stående kald og fuktig når du stopper.
3. Temperaturregulering som en termostat
Kombinasjonen av luftlommer og høy fukttransport gjør at nettingull regulerer temperaturen nokså jevnt både ved høy og lav aktivitet — omtrent som en termostat. Ved hard innsats slipper nettet ut overskuddsvarme og damp; når du roer ned, holder luftlommene på varmen mens den lille fuktmengden allerede er borte. Det er dette som gjør at mange bruker WoolNet året rundt, ikke bare om vinteren: prinsippet fungerer like godt for å lufte ut på en varm høstjakt som for å isolere på en kald vintertur.
4. Nettingull mot vanlig ullundertøy
Et jevnt strikket ullundertøy ligger som en sammenhengende flate mot huden. Det gir god, stabil varme når du er lite aktiv, men flaten suger til seg svette over hele kroppen og bruker lengre tid på å tørke. Nettingull har mindre kontaktflate mot huden, tørker raskere og lufter bedre — men gir mindre ren varme alene. Derfor er de ikke konkurrenter, men to ledd i samme system: nettingen innerst som transportlag, en tettere trøye utenpå som varmelag. Skal du bruke bare ett lag ull på rolige, kalde dager, kan en tett trøye være nok; skal du svette, er det nettingen innerst som gjør størst forskjell.
5. Vekt og g/m² — hva tallene betyr
Ullundertøy oppgis ofte i gram per kvadratmeter (g/m², også kalt «gsm») — vekten på selve stoffet, ikke på plagget. WoolNet ligger rundt 120 g/m². Til sammenligning veier Aclimas WarmWool omtrent 200 g/m², og en tett ribbestrikk gjerne 230–250 g/m². Tommelfingerregelen er enkel: jo lavere tall, jo mer aktiv bruk. Et tynt nett på 120 g/m² transporterer fukt raskere enn det klarer å bli mettet, mens en trøye på 235 g/m² suger opp mer svette enn den rekker å fordampe når du går hardt — og da blir du klam, og etter hvert kald når du stopper. Høyere g/m² hører hjemme i varmelaget og på rolige dager, ikke innerst under hard innsats.
6. Lag-på-lag for fuktig kystklima
På kysten i Ryfylke er utfordringen sjelden knallkulde, men fukt: yr, sjøsprøyt og luft nær metning gjør at alt tørker langsomt. Da er lag-på-lag-prinsippet ekstra viktig, og hvert lag har én oppgave:
- Transportlag (innerst): nettingull som WoolNet flytter svette vekk fra huden.
- Isolasjonslag (midt): en tettere ulltrøye på 200–280 g/m² fanger varm luft.
- Skallag (ytterst): vind- og vanntett jakke stenger været ute og slipper damp ut.
Nøkkelen er at transportlaget bare fungerer hvis fukten har et sted å gå. Setter du en tett, pustesvak jakke rett utenpå nettingen, stopper fukten opp mot skallet, og du blir våt innenfra. I fjordene rundt Tau fungerer det ofte best å styre varmen ved å åpne og lukke skallaget, mens nettingen innerst får jobbe uforstyrret. Trenger du varme til hender, hode og føtter i tillegg, finner du det i varme på tur.
Slik velger du nettingull
- Til aktiv bruk og svette: velg lettest mulig nett rundt 120 g/m² innerst, og legg varmen i laget utenpå.
- Til passiv jakt på post: behold nettingen, men velg et tykkere isolasjonslag over — det er der du henter varmen.
- Pass på passformen: nettingull skal ligge tett inntil huden. Henger det løst, kollapser luftlommene og effekten forsvinner.
- Tenk i system, ikke enkeltplagg: nett, varmelag og skall hører sammen. Ett riktig valgt sett slår tre tilfeldige trøyer.
- Året rundt: samme nett fungerer sommer som vinter — du endrer bare lagene utenpå.
Vanlige feil
- For tykt innerst. En trøye på 235 g/m² mot huden suger opp mer svette enn den tørker, og du blir kald når du stopper. Innerst skal være tynt.
- Bomull under. En bomulls-t-skjorte under nettingen dreper hele effekten — bomull holder på fukten nettet skulle bli kvitt.
- Løst plagg. Kjøper du nettingen for stor, mister luftlommene kontakten med huden, og du får verken isolasjon eller lufting.
- Tett skall uten lufting. Uten mulighet til å slippe damp ut, hoper fukten seg opp uansett hvor godt transportlaget er.
- Bare ett lag. Nettingull alene er ikke et varmeplagg — glemmer du isolasjonslaget, fryser du.
Ofte stilte spørsmål
Klør nettingull mot huden?
Merinoull har så fine fibre at de fleste ikke kjenner kløe slik som med grov ull. Nettmønsteret gir dessuten mindre hudkontakt enn en tett trøye. Er du følsom, kan du bruke et tynt lag under, men det svekker fukttransporten noe.
Kan jeg bruke nettingull om sommeren?
Ja. Fordi nettet lufter godt og tørker raskt, fungerer det som et svalt transportlag i varmen — du dropper bare isolasjonslaget utenpå. Det er nettopp derfor mange bruker WoolNet året rundt.
Hva betyr g/m² på ullundertøy?
Gram per kvadratmeter er vekten på selve stoffet. Lave tall (rundt 120 g/m²) betyr tynt og luftig til aktiv bruk; høye tall (230–250 g/m²) betyr tykt og varmt til rolige dager.
Trenger jeg noe utenpå nettingull?
Ja, nesten alltid. Nettingull er et transportlag, ikke et varmelag. Legg en tettere ulltrøye og et vind- eller vanntett skall utenpå, så gjør nettet jobben sin med å holde deg tørr.
Hva er Aclima WoolNet laget av?
Aclima WoolNet er strikket av 91 % merinoull, 7 % polyamid og 2 % elastan. Merinoullen gir varme og fukthåndtering, polyamiden slitestyrke, og elastanen gjør at nettet legger seg tett inntil kroppen.
Passer nettingull til jakt i Ryfylke?
Ja. På fuktige kystdager er rask fukttransport avgjørende, og nettingull innerst gir deg tørr hud enten du går hardt i terrenget eller står stille på post. Styr varmen med lagene utenpå.
Hos oss på Fiske & Jakt på Tau fører vi Aclima, et norsk ullmerke med lange røtter i friluftstradisjonen. Vil du sette sammen et lag-på-lag-system med nettingull innerst, finner du utvalget i kolleksjonen ullundertøy og mellomlag. Er du usikker på hvilken vekt som passer din bruk, er du hjertelig velkommen innom butikken på Tau i Ryfylke — vi fisker og jakter selv, og hjelper deg gjerne å finne riktig kombinasjon.